I det siste har jeg vært opptatt med å finne mer håndfaste bekreftelser på forbindelsen mellom Edvard Grieg og Melling. Den gledelige overraskelsen var å finne i et av Griegs brev til Halfdan Cleve (1879-1951) var både pianist og komponist, og utmerket seg på begge felt. Han har bl.a. 5 klaverkonserter som alle utmerker seg med sitt virtuose preg. Griegs brev til Cleve er skrevet på Troldhaugen og datert 29. juni 1903. På denne tiden var Melling enten ferdig med studieoppholdet i Leipzig eller i ferd med å avslutte. Griegs brev er gjengitt i sin helhet hos Finn Benestad: Edvard Grieg: Brev i utvalg 1862-1907, bind I. Siste halvdel av brevet lyder:

Mens jeg har Pen i Hånd vil jeg få Lov at bede Dem være en mig blind, talentfuld norsk Kollega behjælpelig så godt De kan, når han kommer til Berlin. Jeg har tilrådet ham at studere hos Xaver Scharwenka og kanskje også hos hans Broder Philip S. ligesom De har gjort. Den unge Mand hedder Einar Melling, og jeg har altså været så fri at henvise ham til Dem, i Håb om at De som jeg føler Glæde ved at kunne være en ung norsk Kunstner, der fortjener det, til Nytte og Hjælp. Især da, når denne er komplet blind.

Og hermed ber jeg Dem og Deres Hustru være hjærteligst hilset!

Deres heng. Edvard Grieg

Her er det altså snakk om å legge til rette for Melling, et studieopphold i Berlin. O.M. Sandvik nevner at Melling hadde studieopphold også i denne byen. Alt tyder på at dette studieoppholdet må ha vært kortvarig. Melling avsluttet studiene i Leipzig dette året (1903), men han begynte også som organist i Ullern kirke samme år. En annen mulighet kan være at organistjobben i Ullern ble avbrutt av et studieopphold i Berlin, men det er foreløpig ingenting som tyder på det.

Griegs formulering “jeg har tilrådet ham at studere”, er svært interessant. Det tyder på en viss personlig kontakt mellom Melling og Grieg.

Musikkviteren og folketonesamleren O. M. Sandvik gjør i “Norsk Biografisk Leksikon” en god presentasjon av Melling. Jeg siterer et utdrag: I større partier, som inngangspreludiet, kan han, når han istedenfor å spille Bach eller andre mestre velger å synge ut selv, improvisere på ypperlig vis. Den fantasi som her kommer til uttrykk, kan ikke si i tilnærmelsesvis samme grad gjøre seg gjeldende i de komposisjoner han har utgitt. Foruten sanger og mindre kor må med honnør nevnes “Variationen über ein eigenes Thema”, op. 2, som utkom hos firmaet Breitkopff und Härtel, og “Sechs lyrische Stücke”, op. 3. I den siste fester man sig bl. a. ved den vakre poetiske stemning i “Abendfriede”.

Interessant nok fremhever her Sandvik Mellings improvisasjonskunst. Den samme begestring kommer ikke til uttrykk når det gjelder komponistens verker. Men gjør altså to hederlige unntak. Her må det påpekes at flere av Mellings verker ikke var skrevet da Sandvik skrev sin betraktning. Dessuten velger Sandvik å ta noe lett på Mellings vokalmusikk. Men de to klaververkene han fremhever, bør komme til heder og verdighet igjen (og selvsagt flere). Mer om dette senere.

Den eneste kilden jeg hittil har kommet over, der Melling forteller om seg selv, er fra  “Illustert Biografisk Leksikon” (1916). Der kan vi lese følgende:

Mine første aar tilbragte jeg paa Lindaas hos mine pleieforeldre i meget smaa forhold. Der skal jeg ha gjennemgaat en øiensygdom, hvorefter jeg fuldstendig mistet synet. Aar 1889, da jeg reiste til blindeskolen paa Gløshaugen hadde jeg aldri hørt tale om et piano, men fik da anledning til at høre et saadant paa dampskibet. Paa skolen fik jeg den første undervisning i musik av daværende lærer Sydnes. Da blindeskolen blev flyttet til Klæbu fortsatte jeg musikundervisningen med cand.theol Wolff som lærer, og i 13-14 aars alderen spilte jeg undertiden til gudstjenesten og kunde alle Lindemans koraler utenad. I 1897, da jeg var færdig paa blindeskolen kom jeg til Kr.a, hvor jeg som elev av Musikkonservatoriet hadde Lindemann, Chr. Johnsen og Cath. Elling som lærere. Ved snille og formaaende menneskers hjælp reiste jeg til Leipzig 1899, ledsaget av fru Hilda Schmelk, som fra den tid betragtet mig som sin pleiesøn, og senere stadig har hjulpet mig i alle retninger. Der optokes jeg paa konservatoriet som den første blinde elev, hvor jeg studerte piano-, orgelspill og komposisjon i 4 vintre, den sidste ved hjælp av Henrichsens legat.

Vel, kanskje ikke så overraskende lenger: Det er utvilsomt Lyriske Stykker for klaver som har den største “utbredelsen” blant Mellings verker. Et hvert funn av komponistens verker ser jeg som interessant, fordi ingen av hans verker er i salg, – eller i omløp av betydning. Derfor enda en kunngjøring av et funn. Denne gang i Dan Fogs Antikvariat i København:

MELLING, E. (1880-1949) Sechs lyrische Stücke für Pianoforte. Op. 3. Lpz., Zimmermann /3849-53/. 13 S.

Melling er registrert med “Lyriske Stykker” hos The Sheetmusic Warehouse (The Leading supplier of original out of print sheet Music). Følgende data oppgis:

Einar Melling er altså født i 1880 i Lindås, Nordhordland, noen få mil nord for Bergen. I den eneste kilden jeg kjenner til, der Melling skriver om seg selv, innleder han med følgende: “Mine første aar tilbrakte jeg paa Lindaas hos mine pleieforeldre i meget smaa forhold”. Dette kan tyde på at Melling tidlig ble adoptert. Digitalarkivet har enda ikke lagt ut noe over døbte i Lindås i 1880. For å få flere detaljer her, blir altså kirkebøkene i Lindås det neste. Jeg finner ikke treff på andre i Lindås med navnet Melling i 1880. Men et søk på folketellingen i 1900 viser at det bor en ved navnet M. Melling i Finaas, som visstnok skal være i Bømlo-distriktet et sted. Han er ugift og født i Lindås i 1830. Det er ikke umulig at dette kan være Einar Mellings far. Men dette er så langt vanskelig å dokumentere.

Melling er registrert hos blista (Deutsche Blindenstudienanstalt) med følgende verk og data:

Deutsche Blindenstudienanstalt e.V.