Musikkviteren og folketonesamleren O. M. Sandvik gjør i “Norsk Biografisk Leksikon” en god presentasjon av Melling. Jeg siterer et utdrag: I større partier, som inngangspreludiet, kan han, når han istedenfor å spille Bach eller andre mestre velger å synge ut selv, improvisere på ypperlig vis. Den fantasi som her kommer til uttrykk, kan ikke si i tilnærmelsesvis samme grad gjøre seg gjeldende i de komposisjoner han har utgitt. Foruten sanger og mindre kor må med honnør nevnes “Variationen über ein eigenes Thema”, op. 2, som utkom hos firmaet Breitkopff und Härtel, og “Sechs lyrische Stücke”, op. 3. I den siste fester man sig bl. a. ved den vakre poetiske stemning i “Abendfriede”.

Interessant nok fremhever her Sandvik Mellings improvisasjonskunst. Den samme begestring kommer ikke til uttrykk når det gjelder komponistens verker. Men gjør altså to hederlige unntak. Her må det påpekes at flere av Mellings verker ikke var skrevet da Sandvik skrev sin betraktning. Dessuten velger Sandvik å ta noe lett på Mellings vokalmusikk. Men de to klaververkene han fremhever, bør komme til heder og verdighet igjen (og selvsagt flere). Mer om dette senere.