For noen måneder tilbake kom Bob Dylan med en ramsalt kritikk av unge menneskers vettløse omgang med musikk. Først og fremst siktes det vel til iPoden som er limt til øret til nesten alle døgnets tider. Det er noe latterlig over dette, mener Dylan. Og har han rett?

Kan vi snakke om overforbruk av musikk  på samme måte som overforbruk av strøm og mat?

Vi ser det daglig: Mange passerer oss uten å hilse fordi de er i sin iPod-verden. Ikke vil vi gripe forstyrrende inn heller, om vi skulle ha noe på hjertet. Nå kan jeg velge om jeg vil la dette bli et irritasjonsmoment eller ikke. Likevel ser det ut for at musikken endrer sosiale atferdsmønstre. Hva er betenkelig?

• Menneskelige relasjoner og kontaktpunkt kan svekkes
• Musikkopplevelsen blir privatisert
• Kontinuerlig tilgang til musikk gjør den mindre spennende, men gjør oss mer avhengige av den
• Tap av stillhet som egenverdi

På den andre side gir musikkoverskuddet oss følgende fordeler:

• Flere får tilgang til den musikken de ønsker seg
• Kan bedre livskvaliteten, – positivt for psykisk helse
• Fremmer en musikk-delekultur
• En utvidet musikalsk og poetisk innsikt

Fordeler og ulemper: Et lukseriøst gode kan føre til at vi mister noe annet.

Forfatteren Timothy Ferris skriver: ”Too much, too many, and too often of what you want becomes what you don´t want. This is true of possessions and even time.”  Jeg tror dette kan overføres til vårt musikkforbruk. For mye kan sløve våre sanser og opplevelseskvalitet.

Tilgjengelighetens overflod trenger en utfordring: Valg av fravær. Musikk har stillheten som forutsetning. Derfor trenger stillheten status som egenverdi, og den må oppsøkes. Hvis ikke musikken får springe ut fra en forutgående stillhet vil noe vesentlig gå tapt. Slik viser musikken oss en ”hemmelighet” som er innebygd i alle dynamiske krefter som beriker våre liv: Spenningen mellom det som enda ikke er og det som blir til.

Derfor er vårt musikkforbruk en utfordring som også er knyttet til vår livsstil. Ubegrenset tilgang er en berikelse, – men noe kan gå tapt underveis.

Stillhet er det beste utgangspunkt for musikkopplevelsen.