Jeg gjorde min første musikalske investering da jeg var 12 år. Det var en vinylplate. På coveret troner Louis Armstrong med trompeten i det jeg vil kalle en musikalsk lykkerus. Det var sommer da jeg gjorde denne investeringen. Jeg får samtidig assosiasjoner til sol, tørr asfalt og en fotball.

Et musikalsk husapotek

Etter som årene har gått ser jeg at det til mitt liv er knyttet en musikkhistorie. Musikken har fulgt med på en eller annen måte. Slik er det vel for de fleste av oss. Livet blir en musikalsk reise, med eller uten instrument, – uavhengig av det en måtte mene om musikalitet. Min personlige musikkhistorie bærer preg av å ha gått i flere retninger og tjent ulike formål. De fleste av oss har vel gradvis etablert et eget musikkbibliotek som vi tyr til i ulike livssituasjoner. Den tyske forfatteren og musikkviteren Christoph Rueger omtaler dette som “det musikalske husapoteket”. Det illustrerer musikken som “medisin” for livets ulike livssituasjoner. Vi får gjennom våre erfaringer innsikt i hvilken musikk som kan gi oss noe avgjørende viktig når vi trenger det.

“What a wonderful world”

Det var ikke fritt for at det gjorde inntrykk på meg når Louis Armstrong kom med sin hyllest til livet, naturen og skaperverket. Det passet veldig greit inn i min livssituasjon der og da. Men etter hvert forstod jeg så pass at denne musikeren slett ikke hadde opplevd kun solskinnsdager. Også de tragiske erfaringene ble på en eller annen måte knyttet til et musikalsk uttrykk. Ja, for Armstrong, og mange med ham, ble dette rett og slett en måte å (over) leve på.

I mye av det som skjer kommer musikken inn fra sidelinjen og gir håp og nye perspektiver. Det å stoppe opp iblant og konstatere at det er slik, kan gi oss et nytt og forfriskende syn på både livet og musikkopplevelsen.

Musikken speiler livet

Ethvert menneske ”skriver” livshistorie. Svært mange, for ikke å si de fleste, skriver også sin egen musikkhistorie. Vi gjør det på hver vår måte og tillegger det større eller mindre betydning. Å oppdage den musikkhistoriske linje gjennom livet vårt, kan bidra til nyttig innsikt og selvforståelse. Da får du på en måte et eierforhold til din egen musikk. Dette “apoteket” kvitter du deg ikke med uten videre. Grunnen tror jeg er forholdsvis enkel: Musikken som har appellert til deg har gitt deg et håp, at det er noe som er godt og vakkert. Musikken hjelper deg til å tyde noe av det du ellers ikke er i stand til å sette ord på. Musikk gir utholdenhet og overskudd. Salmisten uttrykker det slik: Jeg vil vende mitt øre til visdomsord, tyde min gåte til klangen fra lyren (Sal 49.5). Klangen fra Louis Armstrongs stemme gjorde et uutslettelig inntrykk på meg som 12-åring. I dag kan jeg også driste meg til den tanke at Gud kan arbeide med oss gjennom ulike musikalske uttrykk. Ja, min trosreise er også blitt en musikkreise.

Eller var det motsatt?