Nettpoesi

Ved jevne mellomrom kommer det rapporter om at poesi og diktsamlinger ikke selger som før. Folk med skjønnlitterære interesser kjøper ikke en diktsamling til to hundre kroner, men heller en roman til tre hundre og femti. Det er den gode og spennende historien vi investerer i, selv om den som oftest bare blir lest én gang.

Men mange er likevel opptatt av poesi. Den overraskende formulering, det bildeskapende språket, det som via en setning kan åpne nye dører, har en tiltrekningskraft som mange søker.

Vekst på nett

På tross av beskjedne salgstall for diktsamlinger, har formidlingen av poesi på nettet tiltatt de siste årene. Nå snakkes det om nettpoesi. Mer spesifisert tales det også om twitter-poesien. En av de etablerte poetene som utfolder seg på twitter er Helge Torvund. Så og si daglig sender han ut sin twitterpoesi, innen rammen på 140 tegn, til alle sine følgere. Tilbakemeldingene bekrefter at de blir lest og verdsatt.

Også Dagbladets diktkammer på nettet, har hatt en uvurderlig betydning for poetisk stimulans og nyskaping. Her gis veiledning til skrivende med poesiambisjoner og hver måned utkåres månedens poet. Også flere andre nettsteder inviterer til poesiverksted og meningsutveksling.

Om det ikke er storhetstid for salg av poesibøker, lever utvilsomt poesien blant folket. Høytlesning ved livets merkedager er standardinnslag. Poesifestivaler og skrivekurs i poesi går jevnlig av stabelen.

I den etablerte moderne poesien er det den frie ubundne formen som dominerer. Slik har det vært lenge. Jeg vil likevel hevde at tradisjonspoesi i bunden form aldri kommer til å dø ut. Rimets musikalitet og klang vil alltid ha appell. Et viktig bidrag i så måte er salmesjangeren. Flere gode salmesider er etablert på internett. Verdt å nevne er Eyvind Skeies salmeside. En annen side, med fokus på tradisjonsstoff, er Leif Haugens salmeblogg.

Poesi på nett er en god ting for dem som vil nytte seg av det, – og den er lett tilgjengelig.

Innsikt og avlastning

Poesien kan utvilsomt bidra til å gi nye perspektiv på hverdagens mange utfordringer. Den hjelper oss til å se sammenhenger som har vært skjult og som vi kanskje har avskrevet. Det poetiske billedspråket åpner dører og viser oss nye rom (kun noen tastetrykk unna!). Poesien overrasker, gir hverdagsinspirasjon, bringer mental avlastning, – og provoserer.

Følgende strofe fra diktet “Posteringen” av nobelprisvinneren Tomas Tranströmer, er et godt eksempel på den overraskende vending et dikt kan gi, og som baner vei for innsikt og ettertanke:

Oppdrag: å være der man er.

Også i den latterlige gravalvorlige

rollen – jeg er det sted

der skapelsen arbeider på seg selv.

Å skrive som du snakker

Dilemmaet

Vi vil gjerne skrive og vi vil skrive godt. Mange gjør det og får det til. Svært mange strever og grunnene kan være mange. Noen kaller det å boikotte seg selv. Eller kanskje forklaringen er at en stiller for høye krav. Det må liksom være veldig bra eller så får en la være. Forklaringene kan være mange og skriveekspertene “strides”. Finnes det en vei ut av dette dilemmaet, en vei som kan frigjøre skriveprosessen?

Å våge det enkle

Søker du på nettet vil du finne hundrevis av råd og løsningsforslag. Et råd er at du skal skrive sakte og gi deg tid. Andre foreslår at du skal begynne å skrive hurtig, ukritisk og uhemmet. Løsningen er nok en kombinasjon vil noen si, – det gjelder å utnytte ulike metoder alt etter hvor du er i skriveprosessen.

Forfatteren Jeff Bollow foreslår at du i første fase av skriveprosessen skal skrive som du snakker. Du skal snakke teksten ned på papiret eller inn i pc´en. Det gjelder med andre ord å synkronisere din naturlige tale med tastetrykkene eller pennens bevegelser. Du skal rett og slett skrive slik du ellers ville presentert stoffet muntlig og uanstrengt. Det handler om å våge dette enkle. Merk deg uttrykket “å våge”, – det sitter så vanvittig dypt i oss at en tekst fra første stund skal være veldreid og holde visse kvalitative mål.

En tekst hver dag?

Det er en god ide å la din tale, din snakking, være utgangspunkt for din skriveprosess. Fordelen er at kravet til pen skriftlig formulering senkes (korrigeringer og justeringer kommer senere). Videre blir tekstens førsteutkast naturlig og personlig. I annen eller tredje fase må teksten selvsagt redigeres og strammes opp, men du har nå lagt et godt grunnlag for at den kan fortsette å ha et naturlig og personlig preg.

Som med mye annet, gjelder det å komme inn i en god rutine. En tekst hver dag, lang eller kort, er et fint mål. Kanskje fører det til gode, ukentlige bloggartikler – eller på sikt – en god fagtekst.

Det er forsøket verdt: Snakk deg ned på papiret eller inn i PC´en. Redigeringen tar du senere. Sannsynligvis blir det en ren fornøyelse. Du har jo allerede skapt noe.