Her kommer en noe forsinket oppdatering på Melling-fronten. Komponisten har jo lagt i glemselens hav i årtier. Men altså, søndag 23. oktober, 2022, ble tre av Mellings komposisjoner for piano fremført i Knarvik kirke. Her var det mange medvirkende. Dette var en jubileumskonsert i forbindelse med at Musikkens venner i Nordhordland markerte sitt 40 års jubileum i Knarvik kirke. Det var pianisten Øyvind Aase (innfelt i foto under) som fremførte pianomusikk av Melling. Stykkene Aase fremførte var Melodie, op. 3 nr. 1, Albumblatt, op. 3 nr. 6, og Abendfriede, op. 3 nr. 4. I forkant hadde avisen «Strilen» et mini-intervju med pianisten. Det kan du lese i øverst.

Avisen “Nordhordland” hadde også en flott og fyldig omtale av jubileumskonserten i Knarvik kirke. Leder for Musikkens venner i Nordhordland, Gunn Elisabeth Melgård Aase, uttaler til avisen at “for Musikkens venner var jubileumskonserten ei stor satsing, og det er ei glede for oss å henta fram lokalt musikkliv. Særleg synest ho det var rørande å ha Einar Melling på programmet, den blinde Lindås-komponisten og utøvaren som oppnådde stor anerkjenning mellom anna av Edvard Grieg” (Nordhordland, 29. okt, 2022, s. 20).

Her gjengis en presentasjon av Einar Melling fra Årsskrift for Klæbu historielag, 2012 (se også kategori “Melling”)

Einar Melling om seg selv:

Mine første aar tilbragte jeg paa Lindaas hos mine pleieforeldre i meget smaa forhold. Der skal jeg ha gjennemgaat en øiensygdom, hvorefter jeg fuldstendig mistet synet. Aar 1889, da jeg reiste til blindeskolen paa Gløshaugen hadde jeg aldri hørt tale om et piano, men fik da anledning til at høre et saadant paa dampskibet. Paa skolen fik jeg den første undervisning i musik av daværende lærer Sydnes. Da blindeskolen blev flyttet til Klæbu fortsatte jeg musikundervisningen med cand.theol Wolff som lærer, og i 13-14 aars alderen spilte jeg undertiden til gudstjenesten og kunde alle Lindemans koraler utenad. I 1897, da jeg var færdig paa blindeskolen kom jeg til Kr.a, hvor jeg som elev av Musikkonservatoriet hadde Lindemann, Chr. Johnsen og Cath. Elling som lærere. Ved snille og formaaende menneskers hjælp reiste jeg til Leipzig 1899, ledsaget av fru Hilda Schmelk, som fra den tid betragtet mig som sin pleiesøn, og senere stadig har hjulpet mig i alle retninger. Der optokes jeg paa konservatoriet som den første blinde elev, hvor jeg studerte piano-, orgelspill og komposisjon i 4 vintre, den sidste ved hjælp av Henrichsens legat.

Fra Illustrert biografisk leksikon, 1916

Dagbladets førstesideoppslag 11. mars 1905 preges naturligvis av de historiske begivenheter. Overskrift med de største og feteste typer: “Det nye ministeriums medlemmer”. Statsminister Chr. Michelsen og hans samlingsregjering presenteres med bilde av statsråder. En mindre notis på samme side får nok atskillig mindre oppmerksomhet. Der presenteres søkere til Henrichsens Legat for kunstnere og vitenskapsmenn. Søkerne er inndelt i ulike kategorier: Malere, billedkunstnere, arkitekter, musikere, vitenskapsmenn, skuespillere og forfattere. I musikerkategorien er det en underkategori: komponister. EinarMelling er blant dem. Listen ser slik ut:

Om stipendium af Grosserer T. H. Henirichsens Legat for Kunstnere og Videnskabsmænd ansøger: [………] Komponisterne Alfred Andersen-Wingar, Charles Lund, Inger Band Lund, Borghild Holmsen, Peter Reidarson, Einar Melling, Waldemar Sommerfelt, Karl Evensen, Jens Killengreen.

I forfatterkategorien er det forøvrig verdt å merke seg den ikke ukjente Johan Bojer.

Sammen med sangerinnen Adelaide Welhaven, holder Melling en konsert i “Calmeyergadens Missionshus” 23. jan. 1905. Dagbladet refererer:

Fru Adelaide Welhavens koncert igaar havde på langt nær ikke formaaet at fylde det store Lokale, skjønt hun havde en saa udmerket assistance som Pianisten Einar Melling, hvis aandfulle Foredrag af Chopin og Schumann det var en sand Fornøyelse at høre. Koncertgiverinden vandt meget Bifald med sange af Grieg, Schubert, Kierulf og Saint Saëns, og saavel hun som Hr. Melling måtte gi et par Ekstranummere.

Dagbladet tirsdag 24. januar 1905.

Aasland henviser til Mellings konsert i Nasjonalteateret våren 1904. I Dybsands avhandling finner vi konsertprogrammet referert. Ingen ringere enn Johann Halvorsen var dirigent og Melling var solist i Schumanns klaverkonsert i a-moll:

13. mars 1904, Kristiania
NT: Symfonikonsert, dir. Halvorsen. Medv.: Einar
Melling (p).
Smetana: Ouverture til Den solgte brud
Schumann: Pianokonsert i a, op. 54
Alfvén: Symfoni nr. 2 i D
Plakat, UMU (program/kr. av bl.a. V., U.M. og R.M.),
Qvamme 2000 : 168.

Det finnes flere omtaler av Einar Mellings musikalske begavelse. Jeg henviser igjen til Aasland. Først et sitat om Mellings gehør og så ett som refererer til en konsert i Nasjonalteateret:

Einar Melling hadde hva man kaller “absolutt gehør”. Han kunne høre enhver klang, enhver toneart, og han hadde en vidunderlig evne til å lære musikk uten noter, bare ved hjelp av øret, en sjelden gave selv blant kunstens største, men en uhyre nyttig evne for en blind.

Fra konsert i Nasjonalteateret:

Våren 1904 medvirket Melling som solist ved en symfonikonsert i Nationaltheatret, der Schumanns store pianokonsert med orkester ble fremført. Det var intet mindre enn et eventyr: En blind pianist som altså ikke kunne følge dirigentens taktstokk, en dirigent som ikke kunne gi pianisten noe vink, et orkester som ikke kunne, gjennom dirigenten, få kontakt med solisten. Men det gikk strålende. Var det underlig at folk var forbauset og betatt?

(Begge sitat fra Aasland: Blindesaken i Norge, Norges blindeforbund 1959)

Geburg Aasland regnes for å være en av de fremste når det gjelder innsatsen for blinde i Norge. Jeg vil gi en nærmere presentasjon av ham senere. Aasland var en nær bekjent av Melling. Fra hans bok “Blindesaken i Norge” vil jeg hente frem et sitat som uttrykker stor beundring for Mellings innsats:

På en tid da folk visste lite om oss blinde og så på oss nærmest som noen hjelpeløse vesener som det var om å gjøre å skaffe mat til så livet kunne holdes oppe, på en tid da meget få mennesker ventet av de blinde at de kunne utrette noe gagnsverk for seg selv eller for samfunnet, var det Einar Melling gjorde sin store innsats, fikk et navn som ble nevnt med beundring over hele landet, utførte et arbeid som fikk mange til å tenke over de blindes stilling, deres vanskeligheter og deres muligheter og gjorde veien lettere for andre blinde, som seinere har gått i Einar Mellings spor.

Dagbladet melder i en notis 30. mars 1905, følgende:

Pianisten Einar Melling gav igaaraftes en meget vellykket koncert her, telegraferes gjennom Burauet fra London. Hans spil vakte stor jubel.

Det står ingenting om konsertprogrammet. Denne konkrete bekreftelsen er likevel interessant, da det er kjent at Melling gjorde flere konserter utenlands.

I Dybsands avhandling om Johan Halvorsen, som jeg har sitert fra tidligere, fremgår det at Melling sannsynligvis akkompagnerte sangeren Thorvald Lammers i “Vor Frelsers kirke” i 1914 (se verk og andre detaljer under). Lammers (1841-1922) virket over et bredt register; som sanger, komponist og dirigent. Han arbeidet flere år ved Christiania teater og studerte romansesang og kirkemusikk utenlands. Han stiftet “Korforeningen”, som senere ble kalt Cæciliaforeningen. Denne dirigerte han i 30 år. Lammers gjorde også en viktig innsats for norsk folkemusikk. Han var gift med sangerinnen Mally Lammers (foto).

I: Øyvinds Dybsands avhanling om Johan Halvorsen:

m 7. juni 1914, Kristiania

Vor Frelsers Kirke [domkirken]: Musikkfestens avsluttende kirkekonsert. Medv.: Bl.a. Thorvald Lammers (s), sannsynligvis akk. av Einar Melling (org), som bl.a. framførte

4 Halvorsen: Salme på Olavsdagen

Musbl 24 (17/6) : 187.