Det finnes flere omtaler av Einar Mellings musikalske begavelse. Jeg henviser igjen til Aasland. Først et sitat om Mellings gehør og så ett som refererer til en konsert i Nasjonalteateret:

Einar Melling hadde hva man kaller “absolutt gehør”. Han kunne høre enhver klang, enhver toneart, og han hadde en vidunderlig evne til å lære musikk uten noter, bare ved hjelp av øret, en sjelden gave selv blant kunstens største, men en uhyre nyttig evne for en blind.

Fra konsert i Nasjonalteateret:

Våren 1904 medvirket Melling som solist ved en symfonikonsert i Nationaltheatret, der Schumanns store pianokonsert med orkester ble fremført. Det var intet mindre enn et eventyr: En blind pianist som altså ikke kunne følge dirigentens taktstokk, en dirigent som ikke kunne gi pianisten noe vink, et orkester som ikke kunne, gjennom dirigenten, få kontakt med solisten. Men det gikk strålende. Var det underlig at folk var forbauset og betatt?

(Begge sitat fra Aasland: Blindesaken i Norge, Norges blindeforbund 1959)