En gang i mellom kan det være verdifullt å bli minnet om selvfølgeligheter. Det som er innlysende går oss gjerne hus forbi, om ikke i praksis, så tankemessig. Når verdifull kirkekunst stjeles er det noe som våkner i oss. Skulle det samme skje med iPoden din, vil du sannsynligvis oppleve det som et brutalt innhugg i tilværelsen. Glemte du også romanen du skulle ha som lesestoff på toget? Nedtur.

Vi leser romaner og hører på musikk som aldri før. Kunstutstillinger er godt besøkt. Undersøkelser viser at amerikanere lytter til musikk gjennomsnittlig fem timer hver dag. Vi henger nok ikke langt etter.

Jo da, vi vet det: Mennesket er et poetisk, syngende og søkende vesen. Vi pendler mellom streng rasjonalitet og transcendens. Og godt er det, for de bør holdes sammen. Men rasjonalitet begrenset av et naturalistisk menneskesyn, – kan vi leve etter det i praksis?

Menneskets poetiske, kunstneriske, musiske og undrende søken mener jeg bekrefter noe annet. Dette er en selvfølgelig del av vår hverdag. Denne selvfølgelighet mener jeg avspeiler at vi er skapt til noe større enn oss selv. Her søker mennesket, og flere forteller at de plutselig og uventet ble oppsøkt ….