Knapt noen komponist har satt dypere spor etter seg i vestens musikkhistorie enn Bach. En uttalelse som dette bunner selvsagt i en del subjektive overveielser. Det er likevel ikke til å komme forbi at den godeste Bach la grunnen ikke bare for den videre kirkemusikalske utvikling, men også for den tonalitetsfølelse som skulle komme til å bli bærende i vesten etter ham.
Jeg skal i det følgende ikke gi en oversikt over begivenhetene i Bachs liv og over hans enorme musikalske produksjon. Jeg vil la en norsk dikter som selv er begeistret for komponisten få komme til orde.
Arnold Eidslott er en av etterkrigstidens fremste norske diktere, forankret i en kristen livsanskuelse, og respektert og anerkjent langt utenfor kirkemurer og bedehusvegger. Det foregår et spennende møte mellom Bach og Eidslott. Bach blir med rette kalt ”den femte evangelist”, fordi han med en fabelaktig musikalsk pensel maler ut evangeliets ord, slik vi så storslått møter det i bl.a. Matteuspasjonen og Juleoratoriet. Eidslotts form er poesien, og i sin hyllest til Bach og søylene i den kirkemusikalske tradisjon, gjennomstrømmes hans poesi av en fascinerende uttrykksrikdom. Som i diktet Johann Sebastian Bach:
Bach døde ikke
Han flyttet inn i sin musikk
Der sitter han ensom ved taushetens brønn
dypt inne i den katedral hans ensomhet reiste ham
Passio Domini nostri J.C. secundum Evangelistam
Matthaeum
Dette tårn trengte inn i himmelen og er rødt av Frelserens
blod
Eidslott tar i et annet dikt utgangspunkt i maleren A. Hermanns portrett av Bach:
PORTRETTET
Fra hvilke regioner
i Guds endeløse mosaikk
kom dette troperegn av toner
Erobret av de store vannfallene
de syngende sjøer er menneskets verden
post Johann Sebastian Bach kongen som forlot oss
for i hemmelighet å våke over sitt rike det uforgjengelige
skapt av hender som var overrislet av tårer og nattverdens
vin
En sentral del av Bachs musikk er kantatene. Tekstene sentrerer om kirkeårets tekster og er en musikalsk gullgruve ikke minst ved høytidene. Eksempelvis kan nevnes kantate nr. 10, Meine Seel erhebt den Herren. Teksten er fra Luk. 1. der vi leser om engelen som kommer med bud til Maria om at hun skal føde Frelseren. Derfor kan denne kantaten knyttes til både Maria budskapsdag og julehøytiden. Vi skal til slutt ta med oss et dikt Eidslott har skrevet med inspirasjon i Bachs kantatemusikk.
ÅRENE I LEIPZIG
Kantatene
Den gamle Bach kantor i Thomaskirche
ruver foran orgelpipene og guttekoret
som løfter lovsangen i det evige øyeblikket
Guds øyeblikk livets og livsstrømmens fødsel
vekst og modning fra evighet og til evighet
Bachs fingre slår ned i tangentenes taushet
Den gamle av år ruver og hans nærvær fyller
dette hellige rom hvor englene flyter stille
som vannliljer og Skriftens ord blir levende
Sie werden aus Saba alle kommen for å takke
denne ensomhet Brich dem Hungrigen dein Brot
Mesterens tunge hode segner mellom skuldrene
Frelserens blødende hender farver tastaturet
og den gamle Bach luter tyngre mot dønningene
av den evige kjærlighet som fyller Thomaskirche
og løfter Guds livegne mot påskenattens stjerne
Diktene er hentet fra: Advarsel i kode, Gyldendal 1987
De navnløses kor, Gyldendal 1989